Brexit-uvisse skaper uro for økonomi og arbeidsmarknad

Britisk økonomi voks med 1,4 prosent i fjor, den lågaste veksten sidan finanskrisa i 2009. Samtidig fryktar økonomiforskarar følgjene av ein hard brexit.

Ifølgje Storbritannias nasjonale statistikkontor (ONS) fall veksten i fjerde kvartal i fjor til 0,2 prosent, mot 0,6 prosent kvartalet før.

ONS koplar ikkje den beskjedne veksten direkte til Storbritannias avgjerd om å forlate EU, sjølv om det finst bevis for at uvissa knytt til brexit har fått følgje for den økonomiske aktiviteten, først og fremst investeringslysta.

Betre enn forventa

- Brexit-uvissa er heilt klart ikkje noko som hjelper på den økonomiske fronten, men det er truleg berre ein sekundær faktor til denne oppbremsinga. Hovudårsaka er global nedgang, seier marknadsanalytikar David Cheetham i meklarhuset XTB.

- Eurosona har særleg hatt svake tal den siste tida, og all merksemd er no i stor grad retta mot håpet om eit skikkeleg gjennombrot i handelsstriden mellom USA og Kina, seier han.

Britisk økonomi har generelt gått betre enn forventa sidan det vart fleirtal for utmelding av EU i folkerøystinga i juni 2006.

Sentralbanken åtvarar

Den britiske sentralbanken har tidlegare åtvara mot følgjene av å tre ut av EU utan ein forhandla fram skilsmisseavtale og fryktar at dette på nokre månader kan få britisk økonomi til å krympe med opptil 8 prosent, mens bustadprisane kan komme til å falle med over 30 prosent.

I førre veke reduserte sentralbanken prognosen for inneverande år frå 1,7 til 1,2 prosent, med tilvising til oppbremsinga i verdsøkonomien og «brexit-tåka».

Etter 46 års medlemskap forlèt Storbritannia EU 29. mars, men Parlamentet har så langt avvist skilsmisseavtalen statsminister Theresa May har forhandla fram med Brussel.

Måndag kveld møter brexitminister Stephen Barclay EUs sjefforhandlar Michel Barnier til ein ny runde med samtalar i Brussel. May skal tysdag orientere Parlamentet om framdrifta i forhandlingane med EU.

Uro for stillingar

Økonomiforskarar ved IWH-instituttet i Halle i Tyskland har konkludert med at ein hard brexit kan få konsekvensar for fleire hundre tusen stillingar verda over.

Dei har undersøkt kva som vil skje, dersom Storbritannias import frå resten av EU fell med 25 prosent etter brexit. Forskarane konkluderte mellom anna med at om lag 103.000 arbeidsplassar i Tyskland og 50.000 arbeidsplassar i Frankrike vil stå i fare for å forsvinne.

I dei 27 attverande EU-landa vil om lag 180.000 stillingar i selskap som eksporterer varer til Storbritannia, blir påverka dersom skilsmissa blir gjennomført utan at ein forhandla fram ein avtale. I tillegg vil fleire selskap og deira tilsette indirekte bli påverka fordi dei sel til selskap som igjen eksporterer til Storbritannia.

Om lag 433.000 arbeidstakarar i denne gruppa står i fare for å miste jobben. Dette gjeld både arbeidstakarar i EU og i andre land.

(©NPK)

Storbritannias statsminister Theresa May har ikkje lykkast med å få Parlamentet med på skilsmisseavtalen ho har forhandla fram med EU. Foto: AP / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...