Midsundingen

Noreg, Sverige og Finland snart aleine med nakne ansikt i gatene

Dei nordiske landa har vorte annleis-folket i ei verd dekt av munnbind. Forståeleg i Noreg og Finland, litt mindre i Sverige, meiner engelsk forskar.

Mens borgarane i verda har vore nøydde til å ha på munnbind nesten uansett kvar dei har opphalde seg utanfor sin eigen heim dei siste månadene, er det berre på fly ein må det i Noreg, Sverige, Danmark og Finland.

Fram til fredag var òg islendingane ein del av annleis-folket, men no må alle på Island bruke munnbind i kollektivtrafikken.

På kjøpesenter, bussar og i gatene i Oslo, Stockholm, Helsingfors og København, er det stort sett berre utildekte ansikt å sjå.

Ifølgje ei undersøking utført av YouGov er det berre mellom 5 og 10 prosent av dei nordiske borgarane som seier dei bruker munnbind dagleg. Dette talet har vore stabilt sidan mars. I resten av dei 20 landa som er undersøkte, er talet 70–80 prosent.

Gjer det ikkje viss ikkje andre gjer det

– Eg har kjensla av at så lenge styresmaktene ikkje seier klart og tydeleg: Vi ber deg bruke munnbind, vil ingen gjere det, seier den franske studenten Camille Fornaroli, som er sjokkert over kor få munnbind ho ser i Stockholms gater.

Sverige er eitt av landa som er hardast ramma av koronaviruset, med over 5.700 dødsfall.

Pensjonisten Birgitta Wedel seier ho skulle ønske at dei svenske styresmaktene tilrådde munnbind-bruk.

– Viss dei ikkje gjer det, kjem ikkje eg til å bruke det, viss ingen andre gjer det, seier ho.

– Uansvarleg og sta haldning

Motstanden til svenskane mot munnbind overraskar epidemiologen KK Cheng ved universitetet i Birmingham. Han forstår likevel at Noreg, Finland og Danmark vel å la borgarane sine gå fritt rundt utan munnbind.

– Med unntak av Sverige er det veldig få smittetilfelle i Norden. Så eg kan ikkje skulde dei for noko, så lenge dei har sosial avstand og god sporing, seier Cheng.

Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnells påstand om at det ikkje er sikkert at munnbind hjelper, får likevel Cheng til å stegle.

– Eg synest det blir gale. Det er uansvarleg og det viser ei sta haldning. Viss han tek feil, kostar det mange livet. Viss eg tek feil, kva skade gjer det?

Kan komme snart

Danmark har komme lengst med forsiktige oppmodingar om munnbind-bruk, mellom anna ved legebesøk. Både i Danmark, Finland og Noreg seier helsestyresmaktene at det kan bli aktuelt med auka bruk av munnbind om smittesituasjonen forverrar seg.

– Munnbind er ikkje viktig i situasjonen vi er i no med låge smittetal. Men vi må vurdere det på lang sikt, seier Søren Brostrøm i det danske folkehelseinstituttet, medan den finske kollegaen hans Mika Salminen seier dei vil vurdere det etter ferien.

Same bodskap kjem frå det norske folkehelseinstituttet, altså at det ikkje blir aktuelt med munnbind så lenge smittetala ikkje aukar.

– FHI vil vurdere dette i tilknyting til kollektivtransport, opning av universitet og høgskular, varemesser, kultur og idrettsarrangement, seier Hanne Eriksen-Volle, seksjonsleiar for Resistens og infeksjonsførebygging hos FHI, til VG.

(©NPK)

Folksamt og få munnbind å sjå i gatene i Kragerø og andre norske byar i sommar. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

I Noreg er det berre i samband med flyreiser at det vert anbefalt bruk av munnbind. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...