Midsundingen

Veksling mellom vintertid og sommartid er tøft for hjartet

Det er kalla det største søvneksperimentet i verda og aukar risikoen for hjarteinfarkt og ulykker. I helga må vi stille klokka, men i 2021 kan det vere slutt.

Natt til søndag klokka 3 er det igjen klart for vintertid i Noreg og over 70 andre land, og klokka må stillast éin time tilbake. Tilsvarande må klokka stillast fram igjen med ein time søndag 29. mars neste år.

Å be befolkninga endre søvnen fram og tilbake på denne måten to gonger i året, har vorte kalla det største søvneksperimentet i verda. 1,6 milliardar menneske i 76 land «deltar». Og eksperimentet viser tydeleg at sjølv det å berre miste éin time søvn, kan vere svært farleg for enkelte.

Om våren, når vi mistar ein time søvn, aukar nemleg talet på innleggingar med hjarteinfarkt med 24 prosent på verdsbasis dagen etter. Om hausten, når vi får ein time meir søvn, er det dokumentert 21 prosents reduksjon i hjarteinfarkt. Den saman tendensen ser ein også når det gjeld bilulykker og sjølvmord, skriv nettmagasinet Harvest, som siterer boka «Hvorfor vi sover» av professor i nevrovitskap og psykologi Matthew Walker.

Stressar kroppen og hjartet

Professor og søvnforskar Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen seier det er dokumentert at kuttet på éin time søvn på våren, fører til fleire trafikkulykker, fleire hjarteinfarkt og fleire innleggingar på psykiatriske avdelingar dagen etter.

Bjorvatn seier årsaka er at det å miste søvn, stressar heile kroppen og ikkje minst hjartet.

- Det er derfor ein legg endringa til helga. Hadde ein lagt ho til natt til måndag, ville nok utslaga vore endå verre, seier han til NTB.

- Samtidig meiner eg det er uheldig å gå ut med slike prosenttal, for det kan få folk til å tru at risikoen er større enn det han er. For dei aller fleste går det veldig greitt, men for nokre sårbare grupper kan det vere helseskadeleg. Dette er tal på verdsbasis, og det dreier seg om ein prosentvis auke frå eit i utgangspunktet lågt tal på hjarteinfarkt, understrekar Bjorvatn.

Bjorvatn er samtidig heilt klar på at han meiner vekslinga mellom vintertid og sommartid må bort.

- Det er jo berre tull og skaper altså problem for enkelte. Eg har i mange år meint at vi bør kutte ordninga jo før jo betre, seier han.

Blir truleg fjerna i 2021

Ordninga syng òg truleg på aller siste verset i Europa. EU-kommisjonen foreslo i fjor haust å avvikle ordninga internt i EU. Ei undersøking har vist at 84 prosent i EU ønsker å fjerne sommartida. Saka er ikkje ferdig behandla enno, men dersom det blir vedtatt, er det venta at Noreg følgjer etter. Det er lagt opp til at ei eventuell endring vil skje i 2021.

- Å stille klokka vekkjer engasjement hos veldig mange. Noreg er i gang med å vurdere kva vi skal gjere, og vi planlegg å sende ut dette på høyring om ikkje altfor lenge, seier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som også er Noregs tidsminister.

Han seier norske styresmakter no ventar på behandlinga i EU, der det for tida går føre seg diskusjonar i rådet. Målet er at EU-landa skal bli samde i byrjinga av desember. Sidan kvart medlemsland kan få bestemme om dei vil halde fram med sommartid eller ikkje, kan forslaget innebere fleire tidsforskjellar i Europa.

Noreg har hatt sommartid kvart år sidan 1980, og dessutan i nokre periodar tidlegare.

---------------

Fakta om vintertid og sommartid

  • Ei ordning med å stille klokka ein time fram om våren og ein time tilbake på hausten igjen. I Noreg blir dette ofte kalla sommartid og vintertid. Det er vintertida som blir rekna som normaltid.
  • Norsk normaltid ligg éin time før universaltid. Ved overgang til sommartid blir norsk tid liggande to timar før universaltid.
  • I dag nyttar 76 av landa i verda systemet med sommartid, det vil seie mindre enn 40 prosent av landa i verda.
  • Meir enn 140 land har på eit eller anna tidspunkt brukt sommartid. Rundt halvparten har avvikla ordninga.
  • EU-kommisjonen foreslo i fjor haust å slutte med sommartid, saka er enno ikkje ferdig behandla. Det er venta at Noreg vil følgje etter dersom EU kuttar sommartida. Ei eventuell endring vil truleg skje i 2021.
  • Sidan kvart medlemsland kan få bestemme om dei vil halde fram med sommartid eller ikkje, kan forslaget innebere fleire tidsforskjellar i Europa.
  • Ordninga har vore grunngitt med å få lengre og lysare kveldar om sommaren, og dessutan energisparing. Nokre land innførte sommartid under første verdskrigen for å spare kol som skulle brukast i krigen. Det blir sagt at George Hudson var den første som foreslo sommartid. Han var forskar og ønskte seg meir sol på kvelden for å drive med insektsamling.
  • Noreg hadde sommartid første gong i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så kvart år sidan 1980.
  • Ein god hugseregel for kva veg klokka skal stillast, er å tenkje at ein om våren ser fram til sommaren og stiller dermed klokka fram. På hausten lengtar ein tilbake til sommaren og stiller klokka tilbake.

Kjelder: Nærings- og fiskeridepartementet og timeanddate.no.

(©NPK)

Natt til søndag er det klart for vintertid, og klokka skal stillast ein time tilbake. Det kan bety ein helseboost for mange. Verre er det til våren når den same timen blir teken tilbake. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Neste år kan bli det siste året med veksling mellom sommartid og vintertid dersom EU-kommisjonen får det som dei vil. Noreg er då venta å følgje etter. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...